Sjelfull smerte

Her er et utdrag fra boka mi Livets sitroner. Om å gjøre sure opplevelser søte:

"Smerte blir vanligvis sett på som noe entydig negativt. Som det motsatte av glede, letthet og frihet, troner følelsesmessig smerte på den andre siden, uten andre fortolkningsmuligheter enn som noe tungt og trist. Sier noen at de opplever smerte, er vi nødt til å føle medlidenhet og nikke gjenkjennende til deres følelse av meningsløshet. For livet skal jo følge et visst oppsett. Først blir vi født som friske og sunne individer, så har vi en trygg og god barndom, vi finner venner og senere kjæreste. Vi gifter oss, får suksess i arbeidet, fint hus, lykkelige barn og vi bidrar som gode samfunnsborgere. Og til slutt kan vi dø, men ikke før vi har fulgt planen slik vi ser for oss at den er. Ethvert avvik fra normen fører til smerte og følelse av meningsløshet. Det var ikke slik livet var ment å være, tenker vi da.

Av og til lurer jeg på om det i virkeligheten er meningen at planen alltid skal følges etter punkt og prikke. Finnes det kanskje noe annet som er enda viktigere enn å leve etter det A4-formatet av et liv som menneskeheten har definert? Det må finnes en mulighet for at det som tilsynelatende er så viktig, ikke er så viktig allikevel.

Hvis vi føler smerte og meningsløshet hver gang livet ikke følger det oppsettet vi mener er det rette, må på den annen side nødvendigvis få det lettere i forhold til å bearbeide smerten og meningsløsheten hvis vi erkjenner at det ikke finnes noen slik plan fra et høyere hold.

Det går an å gjøre et bevisst valg om i stedet for hele tiden å strekke seg mot en ide om det perfekte liv, la noe annet være det viktigste. Kjærlighet, for eksempel; det å være snill mot seg selv og andre, og alltid være sann mot det en føler er rett. Det går an å legge bort idealet om perfekthet og ta innover seg et annet ideal. Ingenting gjør nemlig smerten og meningsløsheten verre enn det å føle at man ikke klarer å leve opp til meningen med livet sitt, eller at noen vi er glad i ikke klarer det.

For å gå tilbake starten av dette delkapitlet, kan vi si at smerten av denne grunn ikke er entydig negativ. Den minner oss om at vi kan revurdere holdningene våre om hva livet skal være, og å komme enda nærere opp mot det livet egentlig handler om. Når det skjer, kastes et nytt lys over smerten, og den begynner å svinge mer av blues, av ekte soul, av sjelfulle og smertelig smektende toner av jazz.

All kunst fødes av smerte. Også livet. "

Barns rettigheter

I løpet av uka kommer det en kronikk i Dagsavisen om Barnekonvensjonen. Her er de viktigste punktene jeg skriver om:

-Barneombudet må bli politisk uavhengige, slik de er bestemt å være i lovs form.
-Den internasjonale gjennomføringen av Barnekonvensjonen må bli mer troverdig. Blant annet bør det en finnes en internasjonal barnedomsstol, og i hvert fall individuelle klagerettigheter om konvensjonen brytes.

Rettigheter til barn er så viktige at de må være noe mer enn generelle huskeregler og fine taler. De må bli til virkelige, internasjonale juridiske rettigheter, som kan etterprøves i praksis. I Norge har vi heldigvis gjort konvensjonen til en del av den nasjonale retten. Internasjonalt gjenstår det ennå mye for å gjøre konvensjonen til noe mer enn fine ord.

Men nasjonalt har vi også et stykke å gå. Først bud kan være å gjøre Barneombudet så selvstendig at de kan jobbe for barns rettigheter uten å måtte tekkes noen, heller ikke Barne- og likestillingsdepartementet.

Favorittdikt

Har lyst til å dele med dere det fineste diktet jeg vet om. For meg handler det om ukuelig vilje og pågangsmot. Det passer dessuten så bra akkurat nå som jeg ser ut av vinduet og høstens første snøfnugg daler ned ...


BLÅVEISFAMILIEN

Selv trangsynte tvilere tror almanakken,
dens budskap har aldri vakt splid eller strid.
Og melder den mai, - ja, så kaster de frakken,
...for så vidt så er de i pakt med sin tid.
I pakt med sin tid? Hvis nå blåveisen var det
så kom den vel kanskje i juni en gang...
Den kom i april! Jeg gjør rett når jeg tar det
til inntekt for noe jeg vil med min sang.

Den grodde bak snøen før solen fikk tid til
å gjøre de selsomme undre den kan.
Den drømte om alt det vår verden skal bli til
den er pioneren i løftenes land!
I pakt med sin tid er å komme før tiden,
før bordet er dekket og allting er gjort.
Hver nølende tviler som melder seg siden
skal likevel ikke bli jaget på port.

Men eier du motet og varmen og viljen-
og eier du troen som dreper hver tvil,
da er du en slektning av blåveisfamilien
da varsler du våren i mars og april.
Da gir du deg slett ikke tid til å spørre
om vinden som blåser er syd eller nord.
Når hadde vel blåveisen sitt på det tørre?
Den stod under snøen og visste: Jeg gror!

Vårt liv trenger blåveisens visshet om seier
for alt som er vakkert og godt i vår sjel
Ja, si det til folket på gater og veier
før vannvidd og vondskap slår allting i hjel.
Og husk, kjære venner, når markene våres
selv der hvor kanonene spydde sin skam,
at vel kan all skapningen skjendes og såres
men se hvor den atter står levende fram!

Ja, se hvor det blomstrer og blusser og flammer
når bare det skapende liv slipper til...
Det grønnes kring skogenes mastranke stammer,
det glitrer i solstrålers lekende spill.
Tross alt seirer våren og varmen og viljen,
tross alt seirer livet som grønnes og gror.
Og er du en slektning av blåveisfamilien
så har du en gjerning å gjøre på jord!


Arne Paasche Aasen