La barn være barn

Dette står på trykk i VG idag 30. januar. Det ble til som følge av det vi lærte av gruppeprosjektet i høst om barn som vitner:

"VG forteller 19.januar om hvordan den 18 år gamle datteren i Alvdal-saken måtte avgi vitnesbyrd i rettslokalet. Jenta møtte moren sin, den tiltalte, i gangen. På toppen av et allerede høyt stressnivå ble det hele for mye for jenta, og hun orket likevel ikke å vitne.

Lillebroren fikk en helt annen behandling. Han fikk besøke et tilrettelagt Barnehus for å avgi vitneforklaring. Her forklarte han seg detaljert i tre ulike videoavhør. Barnehus er et tilbud til bl.a. barn som må vitne. Det legges vekt på trygge omgivelser, et trivelig miljø, og folk som er kompetente på barneavhør. Det lurer ingen tiltalte i gangene, slik som i rettslokalene. Naturlig nok er det heller ikke slik at dommer plutselig faller ned på at tiltalte skal være tilstede under avhøret. Avhøret foregår derimot på barnets premisser, slik deres aldersmessige sårbarhet tilsier. Straffesaker handler ofte om vold og/eller seksuelt misbruk. Ikke minst taler dette for en skånsom behandling av barnet.

Dessverre må alle barn over 16 år avgi forklaring i rettlokalet. Noe skurrer. Barn er barn fram til de er 18 år, slår Barnekonvensjonen fast. Det burde ikke være noe som tilsier at barn ikke skal behandles som nettopp barn når det gjelder vitneavhør. Faktisk mener jeg vi kunne gå enda lenger og si at når spesielle hensyn taler for det, bør også de som har fylt 18 få lov til å vitne via videoavhør. Det burde være innlysende at sårbare vitner tas hensyn til, også fordi det er en forutsetning for et godt og detaljert avhør."