9.1.10

Sjelfull smerte

Her er et utdrag fra boka mi Livets sitroner. Om å gjøre sure opplevelser søte:

"Smerte blir vanligvis sett på som noe entydig negativt. Som det motsatte av glede, letthet og frihet, troner følelsesmessig smerte på den andre siden, uten andre fortolkningsmuligheter enn som noe tungt og trist. Sier noen at de opplever smerte, er vi nødt til å føle medlidenhet og nikke gjenkjennende til deres følelse av meningsløshet. For livet skal jo følge et visst oppsett. Først blir vi født som friske og sunne individer, så har vi en trygg og god barndom, vi finner venner og senere kjæreste. Vi gifter oss, får suksess i arbeidet, fint hus, lykkelige barn og vi bidrar som gode samfunnsborgere. Og til slutt kan vi dø, men ikke før vi har fulgt planen slik vi ser for oss at den er. Ethvert avvik fra normen fører til smerte og følelse av meningsløshet. Det var ikke slik livet var ment å være, tenker vi da.

Av og til lurer jeg på om det i virkeligheten er meningen at planen alltid skal følges etter punkt og prikke. Finnes det kanskje noe annet som er enda viktigere enn å leve etter det A4-formatet av et liv som menneskeheten har definert? Det må finnes en mulighet for at det som tilsynelatende er så viktig, ikke er så viktig allikevel.

Hvis vi føler smerte og meningsløshet hver gang livet ikke følger det oppsettet vi mener er det rette, må på den annen side nødvendigvis få det lettere i forhold til å bearbeide smerten og meningsløsheten hvis vi erkjenner at det ikke finnes noen slik plan fra et høyere hold.

Det går an å gjøre et bevisst valg om i stedet for hele tiden å strekke seg mot en ide om det perfekte liv, la noe annet være det viktigste. Kjærlighet, for eksempel; det å være snill mot seg selv og andre, og alltid være sann mot det en føler er rett. Det går an å legge bort idealet om perfekthet og ta innover seg et annet ideal. Ingenting gjør nemlig smerten og meningsløsheten verre enn det å føle at man ikke klarer å leve opp til meningen med livet sitt, eller at noen vi er glad i ikke klarer det.

For å gå tilbake starten av dette delkapitlet, kan vi si at smerten av denne grunn ikke er entydig negativ. Den minner oss om at vi kan revurdere holdningene våre om hva livet skal være, og å komme enda nærere opp mot det livet egentlig handler om. Når det skjer, kastes et nytt lys over smerten, og den begynner å svinge mer av blues, av ekte soul, av sjelfulle og smertelig smektende toner av jazz.

All kunst fødes av smerte. Også livet. "

2 kommentarer:

  1. jeg må si at du er vrldig flink til å skrive! Den boka di har jeg planer om å kjøpe altså!

    SvarSlett