ADHD-symptomer kan være rop om hjelp

Det finnes en rekke ulike tilstander med symptomer som likner på ADHD. I denne kronikken nevnes noen få av dem; traumer, depresjon, angst og stresslidelser. I tillegg til disse diagnosene, bør man huske på at omsorgssvikt kan ha likelydende symtomer. Barn med vanskelige hjemmeforhold blir ofte ukonsentrerte, oppfarende, impulsive, og generelt vanskelige å ha med å gjøre, akkurat slik som dem med nevrologisk betinget uro blir det.

Uansett hva som er årsaken til problemene, får de voksne rundt barnet lyst til å legge skylden et sted. De leter etter årsaker, og de leter etter løsninger. Piller blir dessverre ofte svaret når man ikke vet hva man skal gjøre med et barn. Men det er illevarslende om også dem som utagerer på grunn av dårlige hjemmeforhold skal medisineres til rette.

Spesialisthelsetjenesten går grundig til verks når de skal utrede et barn for ADHD. De er blant annet pålagt å sjekke om symptomene kan skyldes andre årsaker. Spørsmålet er bare i hvor stor grad det lar seg gjøre å sjekke hvorvidt årsaken til den uoppmerksomme atferden skyldes omsorgssvikt. BUP snakker med foreldrene om hva årsaken kan være. Men tenker man at det er nok å basere seg på at foreldrene selv vil fortelle om svikt i omsorgen?

Jeg tenker at det ville vært en fordel med et bedre tverretatlig samarbeid i disse sakene. I tillegg til den foreldreveiledningen som BUP tilbyr som særlig handler om grensesetting og ros, tenker jeg at det kunne være en ide at barnevernet rutinemessig blandes inn, bare for å utelukke at barnet ellers lider overlast.

Tannleger oppfordres til å varsle barnevernet ved tannråte. Når vi vet at mange barn ofte ikke har andre måter å si fra om omsorgssvikt på enn ved utagerende oppførsel, burde vi sikre at vi ikke medisinerer bort deres rop om hjelp, men faktisk tar dem på alvor.