Barnevernet ut med badevannet?

Dette debattinnlegget står i Dagbladet idag 23. mai. Det var morsomt å kunne bruke økonomi/administrasjonsbakgrunnen min også i dette innlegget:

Barnevernet trenger ikke bare nok folk. Fagfeltet behøver også tilstrekkelig kompetanse. Samtidig med at barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken gir inntrykk av å ville prioritere barnevernet, skjer det paradoksale at Kunnskapsdepartementet legger fram forslag som vil påvirke kunnskapsnivået til fremtidige barnevernsarbeidere i negativ retning. Vernepleier-, sosionom- og barnevernspedagogutdanningene foreslås slått sammen store deler av utdanningsløpet. Fellesbetegnelsen skal være en utdanning i sosialt arbeid. Kan hende de høye herrer og kvinner i politikken liker internasjonalt overførbare uttrykk. Men det er underlig at man velger å orientere seg mot andre lands organisering av utdanningene når Norge helt siden slutten av 1800-tallet har vært ledende i verden i å ivareta utsatte barn. Dette har gjenspeilt seg i barnevernslovgivning, i arbeid for barns rettigheter, samt i barneombudsordningen. Og det er fortsatt et stykke å gå før vi kan lene oss tilbake og være fornøyde.

Det kan ellers hende at man regner med økonomiske stordriftsfordeler når man kan kjøre tre ulike studentgrupper inn i enda større lesesaler. Kanskje vil de faste kostnadene kunne spres utover flere studenter. Sammenslåinger kan være kostnadsbesparende, særlig på lengre sikt. Trengs det for eksempel en ansatt til barneverntjenesten i kommunen, blir det mindre komplisert å finne en arbeidsledig som har den anvendelige utdanningen sosialt arbeid. Da har det ikke så mye å si om han kan mest om vernepleie, og mindre om barnevern.

Forsknings-og utdanningsminister Tora Aasland velger å se bort fra tilgjengelig forskning som viser at det behøves mer, ikke mindre, spesialisering innenfor barnevernet. Det er altså ikke et fremskritt vi er vitne til fra Kunnskapsdepartementet, det er heller et langt skritt rett ut på jordet. Etter å ha observert de sterke reaksjonene fra de ulike profesjonene, forsøker ministeren nå overfor fagbladet Fontene å avverge frustrasjonen. Hun forsikrer om at det kun er ment som forslag fra departementets side. Men da Høgskolen i Oslo skulle slås sammen med Høgskolen i Akershus, forsvant barnevernsnavnet på underlig vis. Det var allerede vedtatt at barnevernsfaget skulle sortere under Institutt for barnevern og sosialt arbeid. Overraskende ble det omgjort av styrene i de to utdanningsinstitusjonene. Det nye navnet blir i stedet for Institutt for sosialt arbeid.

Altså kan det se ut til at vi er vitne til noe helt annet enn et løselig forslag. Og hva vil konsekvensen være for barnas del? Jo, de vil merke omleggingen fordi fremtidens barnevernsansatte som skal utgjøre deres viktigste sikkerhetsnett, vil vite enda mindre om hvordan de skal forholde seg til både barna og de komplekse sakene de får foran seg. Hvis årsaken er at Kunnskapsdepartementet har latt seg forføre av en mulig regnskapsmessig gevinst, er det synd. Regnskapets tørre tale tar nemlig ikke høyde for at de barna man skal beskytte, kan bli kastet ut med badevannet.