1.10.10

Sølepytt-magi

Jeg har alltid blitt fascinert av overraskende skjønnhet i det hverdagslige og triste. Forundret over hvordan oljesøl i en sølepytt på bakken kan glinse i vakre farger, som en stråle av regnbuen midt i det trivielle.

Jeg tenker på dette nå mens jeg sitter på en kaffebar på en fredags ettermiddag. Uka er over, en uke med mye og intenst arbeid med et skoleprosjekt om barn som vitner. Barn vitner hovedsaklig når de har vært utsatt for seksuelt misbruk. Det i seg selv er en av livets harde realiteter, at slikt faktisk kan skje. Det skulle aldri, aldri forekomme, at barn som er så uskyldige og rene, måtte dras inn i voksnes egoisme på en slik måte. Det å lese om slikt, gjør at jeg trekkes inn i en verden jeg skulle ønske aldri hadde eksistert.

Nå er uka over. Skuldrene kan senkes. Jeg puster ut all verdens gruff mens jeg leser =Oslo, det eneste lesestoffet som finnes på dette stedet. Elendighet der og, javel. Mennesker som har opplevd usigelig smerte i barndommen, og i tillegg mobbing fra jevnaldrende klassekamerater som kunne gitt støtte. Utstøtt fra alle. Men i dette magasinet, der finner jeg dette plutselige glimtet av skjønnhet. Poetiske ord om livet. Kloke betraktninger. Og sterke farger satt sammen av ukjente kunstnere.

Det er vakkert. Det gir glimt av inspirasjon.

Det er en rar verden vi lever i. Så mye ufred og kaos. Og midt i alt sammen finnes skjønnheten. Det gjelder bare å legge merke til den.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar