Denne handler ikke direkte om barn. Allikevel var denne petiten så morsom å skrive at jeg velger å legge den ut allikevel. Den stod i Fontene nr 12/11.
Jeg har alltid tenkt at menn og kvinner var forskjellige. Ikke bare innbyrdes forskjellige, slik som at to menn kan være skrudd sammen på ulike måter. Men jeg trodde at det var noen kategoriske annerledesheter som skilte de to kjønnene. Kort sagt: «Eg er jente, du er gut. Eg har trakt og du har tut.»
Likestilling behøver ikke å bety at vi er like, har jeg tenkt. Men den politiske vinden ser ut til å blåse en annen vei. Kvoteringer er løsningen når menn og kvinner velger altfor tradisjonelt. I mitt stille sinn gruer jeg meg faktisk i tilfelle det blir innført kjønnskvoteringer på skifting av vinterdekk. Jeg skjønner ikke så mye av biler og mekanikk. Ei heller av kart. For lenge siden kom det ut en bok som het «Why men don't listen, and women can't read maps». Boktittelen tolket jeg som en offentlig oppreisning for de manglende kartlesningsegenskapene mine, og det at jeg mer eller mindre alltid går feil vei etter å ha vært inne i en butikk. Jeg tenkte: Ja ja, noen kvinner skjønner sånt, men jeg gjør det ikke. Og unnskyldningen min er at jeg har litt for mye av akkurat det dame-genet.
De siste årenes likestillingspolitikk har tvunget meg inn på andre tanker. De to kjønnene er mer eller mindre like, og ingenting av det særegne ved det kvinner kan tilby er forbeholdt kvinner alene. Det siste beviset på det, ble formidlet av Dagbladet for ikke lenge siden. Hos aka-folket er nemlig mennene stolte over å kunne amme, viser det seg. Det fortelles om at menn også har brystvev og kan få melkeproduksjon. På den annen side har maktens menn fortalt oss at amming ikke er så viktig når alt kommer til alt. Men om man på død og liv skal amme allikevel, viser det seg altså at begge kjønn kan gjøre det like bra.
Man boobs heter det, og kortformen er moobs. Uttrykkene viser til mannlige bryster. Et billedsøk på google bekrefter raskt motforestillingen. Ser det pent ut? Objektivt og kategorisk: «Nei.» Men i likestillingens navn er det ingenting som skulle tilsi at det ikke er hensiktsmessig.
Det er viktig å påpeke at ikke alt som i framtiden vil vokse fram likestillingens lys, er til å ta avstand fra. Outsourcing av graviditeten er nærliggende i så måte. Altså ikke i betydningen surrogatmor, men rett og slett som i «utplassering av foster i ektemakes buk». Fra historisk synspunkt har kvinner mest erfaring med å gå svanger. Vil de benytte kunnskapen sin til å velge første eller andre halvdel til å gå gravid, når svangerskapet skal deles rettferdig mellom kjønnene?
Eller kanskje de rett og slett velger den ikke så ukjente løsningen «en uke hos hver»? Det kan bli bra. Og ikke minst rettferdig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar